Norsk | English

Informasjon om depresjon

BluePages

Hva fungerer

Livsstil og alternative behandlinger

Johannesurt

VÅR RANGERING

Hva er det?

Johannesurt (latinsk navn: Hypericum perforatum) er en liten plante med gul blomst som vokser vilt i Norge og mange deler av verden. Det er en tradisjonell urtemedisin i Europa, men har først nylig blitt vitenskapelig gransket.

Hvordan virker det?

Man forstår ikke helt hvordan johannesurt fungerer. Men man mener at den øker nivået av kjemiske budbringere (nevrotransmittere) i hjernen, som man mener det er underskudd av hos deprimerte personer.

Er det effektivt?

Det har vært mange studier som sammenligner effektiviteten til johannesurt med piller som ikke har noen effekt (placebo) og med antidepressiva. Disse studiene viser at johannesurt virker like bra som antidepressiva for personer med mild eller moderat depresjon.

Er det noen ulemper?

Et problem med urtemedisiner sammenlignet med produserte medisiner er at dosen av de aktive ingrediensene ikke kan kontrolleres nøyaktig. Som alle medisiner kan johannesurt ha bivirkninger, men disse er færre enn for antidepressiva. Man har advart mot at johannesurt kan påvirke en rekke andre medisiner. Det kan redusere effektene til disse medisinene, eller øke effektene når man slutter å ta johannesurt. Johannesurt bør ikke tas sammen med tabletter forskrevet av legen mot depresjon. Hvis du tar noen andre medisiner, snakk med legen først.

Hvor kan man få det?

Johannesurt selges i tablettform hos helsekostbutikker og mange dagligvareforretninger. Johannesurt blir også noen ganger tilsatt matprodukter (slik som urtete eller frokostblanding), men det er ingen dokumentasjon for at det er effektivt i denne formen.

Anbefaling

Hvis du ikke vil bruke antidepressiva forskrevet av legen, og du ikke har en alvorlig depresjon, kan johannesurt være et nyttig alternativ.

Hovedreferanser

Kim HL, Streltzer J, Goebert D. St. John's wort for depression: a meta-analysis of well-defined clinical trials. Journal of Nervous and Mental Disease 1999; 187: 532-538.

Topp